Men kvar gong eg først har komt meg ut, slik som i dag, må eg innrømme at skitur med familien er storkos! Då er mamma der med Fruktnøtt, tørka aprikos og brus. Fellane klabbar og eg kjenner barndomsminna strøymer på. Det høyrer med.
Men i dag, altså, var det langt frå påskestemning. Det skal vere sol, varmt, solfaktor ørten og shorts. No var det vindjakke, stilongs og berre guffent. Det såg så bra ut når vi satte oss i bilen, men i siste oppstiging mot toppen tok det til å snøve/regne vannrett. Det blei ein kort, kald rast.
Pappa av stål!
Småsurt
Mamma under nedkøyringa
På veg ned att
6 kommentarer:
fantastisk bilde av dere 3 sammen!
konge!
kan dessverre isje se om dere ligner like mye som vår familie, men e regner vel med det...
Liknar og liknar, det er delte meiningar om det. Det blir nok meir om mamma og pappa etter kvart, og då større bilete =)
takk for linken forresten!
(er litt ensom, men d kommer vel flere etterhvert tenker e)
sæbjørn + ski = Bjørn Dæhlie!!
eller hva? hehe.
Traff dere på smurninga??
Var det fiolett?
Smurning er vel ikkje tema i det heile, sist eg sjekka. Fellar, my friend, det er tingen. Her går det stort sett berre oppover, og bratt, så då blir smurning litt pysete. I tillegg er det greit å berre ta av fellane og suse ned igjen. Telemark 4 evah!
såpass ja! fjellklatring :D
hehe, jeujeu. sist gang jeg var ute bomma jeg med smøringa så liksågreit med feller når du ihvertfall kun skal klatre :D
sneiks!!
Legg inn en kommentar